Poul og Mats

Samtale med to av høstens volontører, som reiser til Israel for å hjelpe.

To erfarne håndverkere, Poul Christian Hansen og Mats Romsdal har bestemt seg for å reise til Israel som volontører, til tross for krigen i Israel. Med støtte fra familiene sine og et sterkt ønske om å bidra, gjør de seg klare til avreise i midten av september.

Familien støtter avgjørelsen

Når Poul og Mats blir spurt om hvorfor de velger å reise til Israel nå, svarer de med overbevisning. "Barna våre er stort sett voksne, og konene våre er søsken. De tar vare på hverandre i Hamar,» sier Poul. "Vi har dem i ryggen og vi støtter hverandre," legger han til. Mats forklarer at konene deres til og med har planlagt å reise bort mens de er i Israel. På spørsmål om konene kanskje har påvirket beslutningen om å reise, svarer Poul bestemt: "Nei, det er nok jeg som har stått på for å få reise."

Erfaring fra tidligere oppdrag

Dette er ikke første gang de to reiser som volontører. Poul forteller at han var nede første gang da Morten og Ann Helen var bestyrere, og de har også vært der sammen en tur da Frode og Ailen nettopp hadde kommet til stedet. "De hadde vasket og styret for å gjøre det klart, etter pausen under coronaen," sier Poul.

Klar for nye oppgaver

De to håndverkerne er klare til å ta fatt på nye utfordringer. "Vi har fått en gjennomgang av Frode om hva som venter oss," sier Poul. Mats fortsetter: "Vi skal begynne å arbeide på et drivhustak som må settes i stand. De har allerede jobbet på veggene, men nå skal vi feste noen plater som hadde blåst av."

Solid yrkesbakgrunn

Mats har lang erfaring som bygningssnekker og har tidligere arbeidet i syv og et halvt år i Kongo, Kenya og Sør-Sudan for Svenska Pinsemisjonen. Poul, som er utdannet møbelsnekker, har også jobbet som vernepleier, på postkontor og bank, samt som miljøarbeider på asylmottak. "Sist vi var nede, gjorde vi mye hagearbeid," forteller Poul. "Vi fylte en kontainer på 7 tonn med hageavfall og store grener."

Avreise i september

De reiser ned 16. september. "Vi gjør ikke dette for å fremstå som noe spesielt," sier Poul. "Hvorfor skal ikke vanlige mennesker få gjøre noe for Israel? Vi er ikke supermennesker, men vi trives med håndarbeid. Vi sier noe når vi gjør dette, uten å tale, vi forkynner uten å si noe som helst."

Ny bosituasjon, men samme entusiasme

Bosituasjonen denne gangen blir annerledes, men de er forberedt. "Vi har fått beskjed om at det ikke er bomberom nærme nok på Kfar Shaul, men det har de på Mevaseret," forklarer Poul. "Men hvis det blir fredelig, ønsker vi oss tilbake til Kfar Shaul, der det er kort vei til byen, fint trim hver dag, og til kirken for å drikke kaffe og spise kake."

Poul forteller også om deres oppdagelser på tidligere opphold. "Sist gikk vi til Mevaseret, så vi ett område med mange leiligheter, men det viste seg å være en gravplass. Det så ut som en liten by med fem etasjers hus. Vi liker å gå og utforske nye områder." Mats legger til at de har trent på å gå litt lengre denne gangen.

Jerusalem i deres hjerter

For Poul og Mats er møtene med mennesker en viktig del av opplevelsen. "Jeg møtte folk overalt," sier Poul. "En gang snakket jeg med en som kunne svensk i en butikk, før sjefen kom og jaget meg ut." Han avslutter med å si: "Det er det som er livet, vet du, å møte folk på butikken, snakke med bakeren. Når han spør 'Hvem er du, hva gjør du her?' og jeg svarer at jeg er volontør, da blir folk overrasket over at vi jobber uten å få betalt."