«For en dør er blitt åpnet for meg, stor og virksom, og det er mange motstandere.» 1. Kor. 16:9

Hva er det beste arbeidsmiljøet i Gudsrikets arbeid? Det er nok et spørsmål som man kan stille seg enkelte ganger. Hva gir den beste framgangen?

I disse dager, som dette skrives, ligger det kruttrøyk som et grått teppe over store deler av Tel-Aviv og områdene rundt denne millionbyen. Det var heftig lesning da Israelvenner leste på sine mobiler: «150 raketter avfyrt mot Israel - titalls personer skadet. 60 raketter stanset av Iron Dome. 1 million studenter og 80.000 lærere hjemme fra skolen. Mer enn 2 millioner israelere under angrep.»

Det er ikke underlig at mange har psykiske problemer i landet. Det gjør noe med menneskene å leve under stadig frykt. Det er som regel en årsak til at det er beboere på Eitanim og lignende institusjoner i Israel.

Oppsiktsvekkende er det at der er en egen barneavdelig som fylles av barn som har kommet i en psykisk situasjon som gjør at man må være en stund under sakkyndig behandling av ekspertise som forstår seg på menneskesinnet.
Og det vi nevner her, er bare noe av et symptom, i et land som strever for å overleve. Men det har alltid vært slik for Israel. Går vi riktig langt tilbake, møter vi et folk som måtte kjempe for å ta landet i eie. Selv om Herren hadde gitt dem landet, måtte de likevel kjempe for å ta det i eie. Slik var det også etter landflyktigheten etter de sytti år. Det var motstandere. Med en hånd måtte de bære våpen, og den andre hånden måtte være fri til arbeid. Mulighetene lå åpne for gjenoppbygging. Men de fikk ikke erverve det uten kamp.

Tilbake til vårt sitat av Paulus. På samme tid som han opplevde framgang for evangeliet, var det kraftig motstand. Det kan virke som at han på en måte trives med motstand. Det var det som fikk ham til å stå på så evangeliet fikk framdrift.

Så kan vi se på Israel. Hva har vært typisk fra gjenopprettelsen i 1948 og fram til våre dager? Akkurat disse to elementer: framgang og motstand! Men motstanden har født fram framdriften! Gjennom lidelse i form av angrep og trusler om utryddelse har nye ting blitt født fram. Det har vært som en fødsel. Nytt liv harsett dagens lys, og bak har det vært «fødselssmerter». Legg bare merke til historiens tale som har resultert i dagens Israel....

Theodor Herzl, Weissmann, Elieser Ben Jehuda, de står som bautaer i det Israelske samfunn. Men bak var det årelang smerte på forskjellig vis. Det var kamp på den internasjonale arena. Deres egne var ikke alltid positive til det som så dagens lys. Men de var drevet av en visjon som drev dem som en motor som driver et fartøy. De trosset motstand og misforståelser, sykdom og lidelser, endog forsøk på utryddelse og etnisk rensning - men fremover gikk de.

Man kan undres hvorfor det skal være slik. Våre dager presenterer et Israel med løgnens tunger. Det er i sannhet «mange motstandere» som forsøker å utrydde dem. Hvorfor kan de ikke la være å forfølge den lille flekken i Midtøsten-regionen? Ønsker de krig eller ønsker de fred? Vi vet så altfor godt hva svaret er. Men vi vet noe mer! Vi kjenner til årsaken til problemet. Derfor vet vi at det blir ingen varig fredsslutning, for selve årsaken til problemet er bastet og bundet. Og midt i skjæringspunktet mellom krig og fred tvinges det fram løsninger som kan være til hjelp i vanskelige stunder. I denne «vugge» dysses de ikke i søvn, men får fram all den kreativitet som Messias har utrustet dem med. Ny og avansert teknologi ser dagens lys. Ikke bare til hjelp for eget land, men for naboer både nært og fjærnt. Jeg tenker ikke bare militærteknologisk, men innen generell vitenskap etc. Hva har ikke Israelsk dryppvannsteknologi brakt av «velsignelse». For ikke å glemme rensning av saltvann - som er så reint at du kan drikke det. Denne teknologien ble født fram i en periode hvor det var ekstremt mangel på drikkevann. Og slik kunne vi fortsette. Der hvor motstanden og utfordringene var sterke, ble det født fram genuine løsninger, som endog verdenssamfunnet kunne gjøre seg bruk av. 

Sett med bakgrunn i disse realiteter: Har israelernes naboer virkelig råd til å utslette dem? Vi bare spør. Hvorfor ikke finne en annen løsning enn krutt og raketter? 

For krigen som kjempes, er ikke på Midtøstens ørkensand, men i luften.

Og han som kommer ridende på den hvite hesten og kalles Guds Ord har lovet sitt folk seier. (Åp.19:11-16)

«For en dør er blitt åpnet for meg, stor og virksom, og det er mange motstandere.» 

Jon Erling Henriksen -red

(desember 2019)