Vi nærmer oss jul og nok et år er snart til ende. Tiden går fort, og alle jeg snakker med, enten det er unge eller gamle, så har alle den samme oppfatning om tiden. Hva bruker vi tiden vår til? Ja, det er sikkert mange forskjellige svar på det spørsmålet, men av og til må vi sette oss ned og tenke over hva som er viktig for oss. Det er mange av oss som får glede av å engasjere seg i frivillig arbeid, som kan være til velsignelse for andre.

Vårt arbeid i Israel har som utgangspunkt å velsigne Israel og det jødiske folk gjennom våre handlinger. Som leder av dette arbeidet er jeg stolt over den flotte innsatsen våre frivillige gjør nede i Israel. Jeg er stolt over dere som støtter arbeidet økonomisk og i bønn. Sammen kan vi utrette mye for vår Gud. I 1. Mos.12,2 leser vi at Gud vil velsigne Abraham, og videre at Abraham skal bli en velsignelse. Jeg har mange ganger brukt dette skriftstedet til å belyse noe jeg tror er en åndelig lov i Guds rike. Når Gud velsigner meg, ønsker han at hans velsignelse skal flyte gjennom meg og ut til andre. Velsignelsen skal ikke stopp med meg, men gå videre til andre. Jeg tror dette er drivkraften til dere alle som er med i dette stor arbeidet.
I vårt arbeid er vi engasjert i barnehager, på eldresenter, blant syke og fattige, blant gamle russiske emigranter, blant folk som er innlagt på psykiatrisk sykehus slik som Eitanim og Kvar Shaul. Tenk at Gud gir oss anledning til å hjelpe på alle de plassene han har satt oss. Trøst, trøst mitt folk, sier Herren i Esaias 40,1 Tenk at Gud for nesten 3000 år siden kalte oss hedninger til å trøste hans folk, og at vi i dag kan få lov til å være med på denne gjerningen. Landet og folket har det vanskelig, og de er i behov av at vi er til stede og viser at de har venner ute blant folkene.

Med tanke på alt det som skjer i Israel, og at mye av det er forutsagt i Bibelen, burde våre menigheter hatt mer fokus på Israel og forkynnelse om hva Guds ord sier om landet og folket. Det er dessverre en mangelvare i mange menigheter. Jeg vil oppfordre dere som leser dette bladet til å prøve å få satt Israel på dagsorden i deres menigheter. Om det er vanskelig å få det til, så start med å be over det. Ja, det har du kanskje allerede gjort, sier du, men jeg vil da si til deg at du ikke må gi opp. Fortsett å be, og til slutt vil du se at Herren svarer på bønn. Det er så mange som ikke ser og skjønner at det er viktig å ha et sunt og riktig forhold til Israel. Hva er et sunt forhold til Israel da, vil mange si. Det er sikkert mange svar på det, men jeg tenker at en lokal menighet må ha sitt hovedfokus på å nå sitt nærmiljø med evangeliet. I tillegg til det vil det ikke være feil å velsigne Israel gjennom å vise sin støtte til Bibelens folk og land i noen møter i løpet av året. Jeg er sikker på at menigheten vil oppleve velsignelse gjennom det.